Utstillere

Silas sin    

Det ble så stille – det ble så trangt.  

”Vingeklippet” ligger jeg her i ei hylle sammen med trepinner i alle slags varianter. Fin bjørk, må jeg innrømme, dreide stolbein som ser trøtte ut, hassel i ulike dimensjoner og rette furulekter som må ha gått igjennom en prosess i saga jeg ikke tør tenke på. 

I dette selskapet sanker jeg ikke mye skryt. Det blir å leve på minnene fra å være midtpunktet i stua og den tilmålte tid hvor alle skrøt av det flotte juletreet. Etter hvert skjønte jeg at min tilværelse var forandret til kategorien emner det var nyttig å samle på. Opplevelsene gikk stort sett ut på mye bråk av hammer og sag på dagtid, og i lange perioder var det ingen som viet oss i hylla noen særlig form for oppmerksomhet. Natt og dag, sommer, høst, vinter og vår.

Vi lå der litt slitne og mørbanket, men vi lyttet – til det som foregår på et verksted.