MATERIALTRETTHET

Materialtretthet kan være mye; debutplaten til The aller værste! (et åttitals nyveivband fra Bergen), en kommentar til den materialbaserte inndelingen av kunsthåndverk, en avstand til den materialistiske tiden vi er i, en kommentar til miljø og natur eller rett og slett slitasje av materialer. Det finnes nok mange flere tolkninger av begrepet materialtretthet. Det viktigste for juryen var å inspirere kunstnere til å bidra til en utstilling som vekker begeistring eller debatt, en utstilling som man ikke forholder seg likegyldig til.

Av årets 28 juryerte kunstnere er det et overveiende flertall som viser smykker. Det er et mikrounivers man får når det samles så mye smykker på et sted. Det er ikke verk som bygger mye i rommet. Man må justere blikket, zoome inn og oppleve det som en kunstform med en unik nærhet og samhørighet til mennesket. Smykkekunst evner å skape rom, identitet og signaler som drar veksler på
menneskekroppen, skaper samtaler mellom det sanselige og det visuelle og tar til seg inspirasjoner og assosiasjoner fra alle andre kunstformer.

Årets triennale med smykker, metall og tre byr på få verk i tre. Men fraværet av mengde veies opp av omfang og innhold. I kontrast til smykkene blir arbeidene i tre enda råere, og i noen tilfeller enda mer monumentale. Vi har samlet et utvalg verk som spiller på alt fra resirkulering til figurasjon og latt dem få rom til å spille på materialet, i likhet med de større arbeidene i metall som også har klare referanser til sitt materiale.

I tillegg til den juryerte utstillingsdelen har vi hentet inn en ekstern kurator, den dyktige Louise Mazanti, professor i design og kunsthåndverksteori og -historie ved Konstfack i Stockholm. Foruten å delta i juryeringen har hun også valgt ut verk fra fem nordiske kunstnere for en egen kuratert del av utstillingen. Disse kunstnerne viser alle en tilnærming til materiale som i forskjellig grad spiller på triennalens tittel og skaper en spennende variasjon i triennalen som utstillingsform.

Vår intensjon med å gi triennalen tittelen Materialtretthet var å skape rom for refleksjon, meningsytring og å skape en anledning for kunstnere til å leke med tittelen, gi den et humoristisk eller alvorlig innhold – inspirere til debatt og ettertanke. Og å samle The aller beste.

Camilla Luihn
Juryleder